Blogger fra uke 7 - 2016

SportsGLAskap!

LØRDAG 20.FEBRUAR 2016

Du vet ikke opp ned på en fotball !
Det er fra unger å fulle folk en skal høre sannheta.
Han var helt klart ikke full og heller ingen unge, så da ligg sannheta tynt an.
Jeg har ikke peiling. Jeg vet det. Null og niks. Likevel, det er lite motiverende å starte med hva en ikke kan. Det er liksom så pedagogisk ukorrekt som det kan bli. Det blir nærmest på linje med å forstå en hardbarka ishockeysupporter. Det blir rett og slett for vanskelig for meg.
Når det gjelder ishockeysporten så forstår jeg litt mer, men bare litt. Jeg har for eksempel skjønt at vant ikke er det samme som å vinne, og at gitter ikke er det samme som å sitte inne.
Uansett, jeg heier og skriker. Noen ganger litt etter de andre.
Applaus er applaus, mener nå jeg. Når det gjelder fotball ser jeg bare kamper med øvre aldersgrense sju år. Der kan jeg rope og skrike uten en eneste korreksjon.
Vi spiller nærmest på samme lag.

helt blåst av banen er jeg vel ikke.

Interiør og slikt - 2

FREDAG 19.FEBRUAR 2016

Som nevnt tidligere, så synes jeg interiør eller små effekter fra «den gang da» er artig å bruke.
Her er to 70-talls lamper jeg har brukt mest som dekorasjon, men selvfølgelig også som lyskilde. Synes de gjør seg godt på vegg, den orange er jo vegglampe, den grønne en taklampe.
Begge fra vår foreldregenerasjon og hypermoderne på 70-tallet.

MJAU!

ONSDAG 17.FEBRUAR 2016

Jeg vet det. Jeg er ikke så pen som kjendiskatten sjøl. Gyllen og vakker i pelsen, med øyne så grønne som smaragder. Jeg hørte folka mine snakka om det, eller det var vel et forsøk på hensynsfull visking. Alle var i alle fall skjønt enige om at sjølveste kjendiskatten var vakrere enn vakrest. Folka mine er opptatt av slikt. Ikke jeg. Det som får meg til å frese en smule, er at den maler og mjauer seg fram overalt for tiden. Uten at jeg kan merke noe spesielt talent for hverken mjauing eller maling.
Helt vanlig, vil nå jeg si.
Sjøl er jeg fornøyd med det skinnet jeg har.
Synes nærmest det passer sykt perfekt til akkurat meg.

Morsdag er mor sin dag

MANDAG 15.FEBRUAR 2016

Morsdag er noen fine greier.
Det vet jeg litt om, siden jeg hadde en fin mor som igjen hadde en mor som ble min mormor. Mormor og mormors mor var helt klart mødre som hadde fortjent både flagg og fane.
Det ville selvfølgelig vært en mulighet for at de var svangre eller at de var i ferd med å føde det åttende barnet, akkurat denne andre søndagen i februar,- at de rett og slett ikke ville hatt nok krefter til å gjøre mer stas på seg selv.
Jeg er også mor, ganger tre. Det ville kanskje ikke ha imponert mine formødre, antallet mener jeg, men jeg synest tre er en passe skokk. Jeg har feiret meg selv som mor over 35 ganger. Det blir noen hjemmebakte kaker og middager av det.

Jeg valgte å gå på skøyter denne morsdagen. Ikke det at jeg har så originale valg på slike dager, men mitt skøytetalentbarnebarn, lurte meg utpå glattisen.
Der har jeg for så vidt vært før, men her var det ekstremt glatt.
Han jeg har vært mor til lengst, ble også med. De er gode begge to, også på skøyteisen.
Jeg ville jo imponere, så jeg gikk forover og bakover etter beste evne, mens han som har vært med på alle feiringene, ropte - det sitter i kroppen. Det hjalp morsdagsmora til å lete etter det som han påsto satt i kroppen. Slik motivasjon hjelper alle, og til evig tid.
Om mine formødre ikke hadde morsdag, så håper jeg at de fikk noen heiarop fra iallefall deler av skokken.
De kunne trenge det.

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: