Blogger fra uke 24-2016

Rosa må det være!

MANDAG 13.JUNI 2016

ROSA blogger, jeg?
Nei, det får da væra måte på!
Derimot har jeg lagd meg en ROSA plass, eller i rettferdighetens navn, noen har lagd meg en rosa plass. En sprudleplass bare for artige og akkurat passe snille damer. Jeg er heldig og kjenner ganske mange slike. Angående menn, joda de kan stikke innom, men inngangsbilletten er en flaske........ja med noe sprudlende rosa. Noen ganger forlanges to, det er slike tiltak en må gjøre noen ganger. Det er ikke alt som egner seg for alle.
Det sier seg selv at den ikke er i daglig bruk, men når anledningen byr seg, ja da byr jeg på en ROSA plass med bobler og god prat.








Hankjønn uten inngangsbobler forvises uten nåde...

Jeg nekter å la humla suse

ONSDAG 15.JUNI 2016

Jeg nekter å la humla suse.
Neida, jeg dreper den ikke. Såpass respekt har jeg for dyret.
Det er bare det at når humla har tztzzzzzztzzzz-lyden på full guffe så går hele kroppen min i full beredskap. Veiving og sveiving og roping kommer helt naturlig.
Neida, jeg vil ikke si hysterisk, bare veldig, veldig redd.
Akkurat den sumobryterhumla her, susa rundt øra på meg klokka fem i dag tidlig.
Folk som blir veldig veldig redde, blir fort veldig veldig sinte, sånn omtrent helt samtidig. Jeg ordla meg ikke akkurat forsiktig, samtidig som jeg ga den et blikk som ikke en gang ei susete humle kunne misforstå. Siden slike saker ikke er lydløse, dukket det opp en slags krisepsykiater som ga humla et midlertidig hjem i en fyrstikkeske. Jeg funderte et sekund eller to. Skal den straffes etter § 181 -
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forstyrrer alminnelig fred og orden med truende atferd......" eller skal jeg rett og slett bare la humla suse videre?

Jeg har nok latt humla suse sjøl noen ganger og tenker at denne også fortjener en ny sjanse. Er nesten helt sikker på den ga meg et blunk i det den fløy ut fra lukket avdeling.
Den lever nok videre i sus og dus og bestøver hver blomst den møter på sin vei. Humla har kanskje litt slett moral, men hvis det var sånn at den ikke så forskjell på meg og ei rose,- ja, da er det lett å tilgi`n.

En trend, eller?

FREDAG 17.JUNI 2016

Fester like gjerne uten alkohol ( HA 17.juni 2016)
Sitat
: -Det har vært tradisjon å drikke alkohol for å feire at ungdomskolen er ferdig.
For noen dager siden stod det om Løten foreldre som ville bidra med å bryte tradisjonen med fyllefester, etter avsluttet 10.skoleår.
-Det tar litt tid å bryte en trend og en tradisjon,
sier lederen for den rusfrie festen.
Har det gått så langt at det er en trend som brytes? En tradisjon? Har vi foreldre så til de grader sovet i timen, nærmest latt ting skure å gå? Er jeg helt utpå landet eller er Løtenforeldre enda lengre utpå?
Det er flott og aldeles nydelig at den blir brutt, men det er trist, hvis det er sant, at det er en trend vi må bryte. En tradisjon som er holdt på i stilletiende aksept.
Når begynte vi egentlig å snakke om alkoholfester for avslutning i 10. klasse
som noe naturlig? Når ble det et tema?
Ja da, jeg også skjønner at det er blitt drukket alkohol på disse festene, både
i Hamar og Løten og resten-ta væla.
Men å snakke om det som en slags stilletiende akseptabel kultur, en trend og en tradisjon, nei, det skjønner jeg ikke. Jeg synes det setter oss foreldre på kartet for dumskap og gir et slags tilbakevirkende kraft for aksept for noe de fleste av oss aldri har akseptert. Likevel, det finnes alltid en trøst. For mitt vedkommende er trøsten er at jeg har lite tro på at det har vært en trend og en tradisjon.
Som kjent er trender vanskelig å vende, så hvis det var sånn, så vendte jo 90% av ungdommen på null komme niks. Jeg har fortsatt trua på at disse ikke ville ravet rundt i et slags alkoholvirvar av pur glede over avsluttet ungdomskole, uansett.

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: