Blogger fra uke 22 - 2016

Ekstremt, eller...

MANDAG 30.JUNI 2016

Han er så ekstremt urolig.
Han søker nærmest bråk.
Han sliter ut omgivelsene sine.
Han er bare femten........ Han nærmer seg en
diagnose.

Nei, VENT................ikke plastre meg.
Ikke sløv meg.
Ikke kle meg opp så jeg ikke blir meg mer.
Da blir jeg stillere når det er lyst, men gråter mer når det er mørkt.
Da vet jeg at dere ikke vil ha meg.

Hjelp til å forstå verden.
Hjelp til å forstå hva jeg skal forstå.
Hjelp til å bli meg slik jeg vil være meg.

Ikke blås ut de små flammende jeg har.
Hjelp meg å tenne nye og sterke.
Si at du liker meg og tror på meg.
Se meg i øynene og se at jeg sliter.

Ikke dytt meg når jeg trenger klapp.

Hvis dere hjelper meg skal jeg hjelpe dere til å forstå at min diagnose er «ungdom
og usikkerhet» og ingenting annet.

Utedass ble til...

Da jeg var lita, sånn omtrent for veldig lenge siden, var det kaldere om vinteren og varmere om sommeren. Det er jeg aldeles sikker på, eller - Det kan jeg skrive under på, som bestefaren min pleide å si. Slik satt han en sluttstrek for ytterligere innvendinger om saker og ting.

Vi hadde utedo, uten hjerte på døra. Innafor var veggene lysegrønne og toseter`n velbrukt.
Det var bikkjekaldt, mørkt og skummelt å gå dit, men må`n så må`n

En gusjelovdag, på det aller varmeste, skjedde det. Vi fikk innlagt vannklosett.
Det var solskinn både ute å inne da rørleggeren monterte ekte porselen.
Sjøl hadde jeg en plan for videre bruksområde.
Var det mulig at utedassen kunne bli ei dukkestue?

Slik må formidles med takt og tone og stor tro på gjennomslag. Far sa noe sånt som -det er nesten umulig å få til!
Mor var mer presis; - Det sitt for mye i vegga, Nei, fysj a meg. Det kommer ikke på tale.
Et barn vet at et nesten er mer enn et halmstrå
Jeg fikk min dukkestue på utedassen.
Lokalitetene var små og rengjøringsjobben stor.
Dåkkestue til jentungen, ble til butikk for meg.
Jeg fylte gamle melposer med fin sand, esker med småstein og flasker med vann. En enarmet dukke fikk også plass i hylla.
Et slags landhandleri med et godt sortiment, vil jeg si.
Det ble ingen Big Business. Kortreiste selvdyrka grønnsaker, gjødslet av generasjoner, ville kanskje satt meg mer på kartet for en ekte og framtidsrettet Business Woman.

Vi har det så sykt godt

SØNDAG 5.JUNI 2016

Vi har det så sykt godt.
Eller er det slik at vi blir syke av å ha det så godt?
Sammenligningssamfunnet blir vanskelig å håndtere når lykken nærmest skal være
til å ta og føle på. Hele tiden og på alle arenaer.

Det er ekstremt lett å pådra seg en diagnose når noen forståsegpåere rundhåndet deler ut.
Normalitetsbegrepet har fått en alvorlig knekk og gata er blitt trang og smal.
Usikker og redd har fått diagnoser og navn. Noen favner diagnosen fordi de må og skal, men andre som en umiddelbar og kortvarig lindring av å bli sett og forstått.

Vi svekker vår egen psyke og fysikk ved å ikke la kroppen og sinnet være mer selvhelbredende. Redselen som kryper inn i oss i deler av livet, avviket som til tider smerter kropp og sjel, ja det er faktisk det som er livet.
Å utligne alt til en vakrere helhet, er ikke bare umulig, men ekstremt ødeleggende.
Man må kjenne alt for å kjenne noe i hele tatt.
Gjør gata vid og porten bred, slik at
flere slipper å redigere eget indre med sterkere rosa skjær og enda blåere himmel.

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: