Blogger fra uke 21 - 2016

ROSÉ og BRØKREGNING

TIRSDAG 24.MAI 2016

Matte er jeg dårlig på. Jeg sa det til ei venninne her om dagen.

-Det er å dørgende kjedelig med slike saker det settes to streker under.

Hun kikket bort på meg, samtidig som hun himla med øya og var enig. Ikke i at det var kjedelig, men at jeg ikke var noe matematisk vidunder.
Hun kunne jo trøstet litt og skrytt meg opp. Det er jo det en skal gjøre på slike kvelder hvor det bobler over av mer eller mindre velvalgte ord. Jeg mener, gode jentekvelder med god rosevin, med et skjær av rosa tyll og tull, ja da ligger alt til rette for
oss mot røkla. Det er slik en matematiker som henne ikke skjønner. Ærligheta lenge leve, liksom.
Da kom jeg på det. Jeg er ikke så verst i brøk og statistikk. Jeg spurte hva hun syntes om Løtens "brølende" NEI til Hamars frieri. Hun himla igjen og sa det var ganske opplagt. 83 prosent nei er vel ganske så tydelig!
Jammen, sa jeg, 83 prosent av 37 prosent er vel ikke akkurat så overveldende tydelig? Da er det faktisk 63 prosent som ikke har ment noe som helst! Det er da lite som er opplagt her!
Det er i beste fall en tendens. Hva med de andre, de som ikke tok seg bryet om å mene noe som helst?
Hvor mange av dem er det som tenker -Never change a Løten team?
Vi ble etterhvert enige at promille var mye vanskeligere enn prosent, men litt artigere
Vi gaula og sang, kanskje med ekko både bortover, herover og ditover.

-Hvorfor være stor når man er lykkelig som Løten.......

Hvorfor tåler vi...

FREDAG 27.MAI 2016

Hvorfor tåler vi så inderlig vel den urett som kommer til å ramme oss selv (VG).
Det kan virke som om alle er enige i at god eldreomsorg er viktig, både politikere og folk flest.
Det holder likevel ikke når definisjonen av «viktig» eller «god» bare er ord uten innhold.
Jeg mener individuell behandling og stor respekt for enkeltindividet må være første bud.
Næringsrik mat av beste kvalitet, ja det skulle da bare mangle.
Aktiviteter som stimulerer, færre tabletter som sløver.

Er det godt nok når ivaretagelse og omsorg bare er på det praktiske plan, rett og slett fordi de ansatte ikke rekker mer?
Er mat á la Fjordland anbefalt for et godt og
næringsrikt kosthold?
Er det godt nok når passiviteten sløver en ned?

Vi må rope høyt om mat, medisiner og rutiner, men aller mest om menneskeverd og innstilling.
Noe som for øvrig i bunn og grunn er samme sak.
Vi må rope høyt for de som ikke klarer, mens vi ennå kan.

Vi trenger politikere med hoder som skjønner at det trengs flere hender.

Vi trenger politikere med hjerte for verdighet og omsorg.

Vi trenger politiker som skjønner hva som er viktig og hva som er godt nok.

«Å leve i nuet»holder ikke. Det er i grunn oppskrytt. Det er grunner til at de fleste av oss har en hjerne som blir klokere av erfaringer og forstår konsekvenser og ikke minst er villig til å endre deretter.
Det burde også gjelde politkere....

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: