Blogger fra uke 20 - 2016

BRUDESKO og TVERSOVERSLØYFE

MANDAG 16.MAI 2016

De er jo usedvanlig fine. De sorte skoene som mora mi stod brud i.
Den syltynne tversoversløyfa som far brukte var nok
up to date tidlig på 50-tallet.

Kjolen var i et dueblått silkelignende stoff. Ekte
vare ville nok vært vel mye. Ikke bare fordi det ville vært for kostbart, like mye fordi de ikke levde eller bodde i et ektesilkestrøk. Deres virkelighet var den virkeligheten de forholdt seg til. Der fantes verdier
de sto for og kjempet for. Akkurat det miljøet og den kampen hadde lite med silke å gjøre.

Senere ble kjolen sydd om til meg. Jeg skulle spille prinsesse. Drøm og virkelig fløt nærmest sammen i det rollen var mottatt. Det var helt fantastisk. Jeg husker det så godt. Følelsen av å være den utvalgte. Mitt barnesinn var ennå ikke fanget opp av kampen for tilværelsen. Prinsessetittel og brudekjole følelsen gled inn, så lett som bare det.
Prinsessen som ingen kunne målbinde,
i dueblå kjole på Midtbyen skole en gang på 60 tallet.

Det hadde jo enda ikke gått ut av tiden at slike små, som ikke var prinsesser på heltid, skulle tie og slett ikke trasse.
Sånn i ettertid har jeg tenkt at
Prinsessen som ingen kunne målbinde var mer forut for sin tid enn ei lita utkledd ei kunne fatte.

Dagen er din!

ONSDAG 18.MAI 2016

Den 17. er over og den 18. er her. En himmelvid forskjell. Festskjorta er kanskje ikke byttet til striskjorte, men mer til en passende 18.mai skjorte.
Vi har nok en gang gledet oss over frihet og demokrati. Feiret slik bare vi kan.
Vi har nok en gang mimet, sånn bittelitt, til
Gud signe vårt dyre fedreland og hedret både landet og Bjørnstjerne i et flerstemt Ja vi elsker.
Vi har nok en gang tenkt, noen av oss; Hvem var det nå som skrev Gud signe......, og følt på lettelsen over at ingen spurte.
Tradisjonen tro har unger blitt spurt om hva de gleder seg mest til. De har svart
pølser og is.
Vi har sagt de kan spise så mange de orker. Det er nemlig det vi skal si.
De litt større har rullet gjennom gater i buss eller van. Antakelig ikke forspist seg på is eller pølser, men er forhåpentlig festmette nok til å ta fatt på den sure svie som kommer etter den søte kløe. De får kanskje bekreftet at
faktorens rekkefølge ikke er uvesentlig.
De fleste har gledet seg over festen og gjentagelsen.
For noen har kontrasten til livet vært for stor til helt å klare å dra kjensel på lykken. For andre igjen, var det en helt ny opplevelse.

Lykken er ikke konstant for hver og en, men en følelse av et felleskap i et fritt Norge vil nok lindre.

Plutselig...

FREDAG 20.MAI 2016

Vi var nyligfødte begge to. Hun var så lita. Jeg var større. Magen hadde minket til "gravid i sjuende månedstørrelse". Det var uansett henne de skulle veie og måle. 52 cm og 3490 gram.
Altså helt perfekt og aldeles suverent.
Skrukkete og
nyfødtsøt, slik bare en nyligfødt mor kan se.

De alkoholfrie boblene i stettglasset som serveres etter vel utført arbeid smaker og føles helt klart mer berusende enn man tør å nevne i en slik anledning.

Hun ble passet på og elsket.
Jenta hadde sjarm og meninger.
Elsket dukker og ponnier.

Hun praktiserte up and go helt suverent.
Hun synes barnehagen var sånn passe.
Hun synes skolen var bedre.

Så plutselig skjer det. Hun har rett og slett vokst seg fra 52 cm til 175 cm. Ja, jeg regner fortsatt i cm. Jeg oppdager at jeg hverken har sjekket høyde eller vekt på mange år. Jeg har rett og slett forsømt meg. Sjøl har hun ikke sagt et ord om inntak av hverken grogjødsel eller andre mer moderne saker. Hun sa nemlig så klart og tydelig, en sommerdag iført foldeskjørt og blondebluse - Jeg forteller alt til deg jeg, mamma! Så jeg burde ha visst det.
I drivhus har hun i alle fall ikke vært. Jeg har da litt oversikt over langtidsfraværet.

Her har det gått i en hastighet som helt klart burde vært ulovlig.
Sjøl ville jeg kanskje fått bot for manglende konsentrasjon og et par prikker i morssertifikatet.
Begge hadde nok likevel fått bestått i gjensidig kjærlighet og respekt.

I dekning!

SØNDAG 22.MAI 2016

Nå har det klikka for`n. Katta altså. Den har vært borte et helt døgn.
Antagelig ikke fått i seg hverken vått eller tørt.
At`n fikser det sjøl, sa du? Ikke detta dyret! Her er jaktinstinktet nærmest dødt, enten det gjelder damer eller andre livsnødvendigheter. Han får nemlig alt servert. Ja, ikke damer da, det får da væra måte på, men mat, oppdelt i sine enkelte faktorer, serveres på sølvfat.
Slett ikke etter behov, men derimot etter behag.
Det er aldeles sant. Ferdig oppdelt og klart til å fylle opp i en vom som ikke akkurat kjemper for føden. Etterpå går`n, eller jeg vil si, spankulerer.
Latesomsliten og mett.
Han er nok kastrert, men en del mannegén og hormoner har`n jaggu meg beholdt!

Forsvinningssaken hadde nok sin årsak i at han ikke liker altfor støyende festligheter.
Noen få som klapper og ser på`n, ja det er greit, men flokker av mennesker er mer enn han makter.
Når champagnekorken smeller i taket før fugger`n kvitre og horn og trommestøy nesten slår ut på Richters scala, ja, da stikkèrn.
Han søker rett og slett ly hos noen som liker`n og tar hensyn.

Det er bare det, at på Norges Hurradag er det ikke et eneste fosterhjem eller en enslig snill støttekontakt å oppdrive. Når du da i tillegg bare har vært sånn passe heldig fra naturens side, ja, da sliter et forstyrra kattskinn. Det er rett og slett samma bråket overalt.
Jeg så det på`n da
dukka opp igjen. Han pleier å komme med en fornøyd mine og litt sånn Nå kan du lure nå hvor jeg har vært blikk. Nå så jeg bare en dødsfornærma pjuskete katt som antagelig har ligget med potene over øra mens hornmusikken gjalla.
Kanskje han har pådratt seg tinitus og er mer forstyrra enn noen gang?
Han trenger hvile, og jeg en smule tilgivelse.

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: