Blogger fra uke 16 - 2016

Bygutt på frierføtter

MANDAG 18.APRIL 2016

- Itte tale om, så opprådd er je itte.

Det var akkurat det tanta mi svarte. Tydelig, avvisende og presist. 60 år senere dukker Hamarprinsen opp igjen. Avvisningen er glemt og selvtilliten har økt til uante høyder.
Sjarmøren tar ikke et nei for et nei. Nå er det nye framstøt. Det er jo forståelig. Mye er skjedd siden den gang. Med kulturelle bygg, bred gate til å gå i, spansk torg og et kosmetisk inngrep rett nedved vannkanten, gaper prinsen enda høyere:
- Vil dere tre, Ringsaker, Stange og Løten, ha Hamarprinsen som ved deres side står, være trofast og - husse på åkke som er sjæfen?
(Husse på osv. er nok et forsøk på å sjarmere på morsmålet) .

En hamarsing, en som kunne minne om tantefrier`n, brukte to argumenter han mente ville virke:
1. Vi har restauranter.
2.Vi har restauranter som ikke serverer kjøttkaker og kålstuing.

Det er vanskelig for mange å råke riktig flørt...
Akkurat nå høres et ekko i det fjerne
- Itte tale om, så opprådd er je itte!
Uansett sjarm og ynde, eller mangel på.
Løten svart rett og slett.
- Nei, je vil itte.
Ringsaker var like avvisende: - Håffer ska je det? Å ska dæ vara godt før?
Stange er en grublende kommune, men utsagnet var ganske tydelig: - Je unners, men je vil itte.
Eller som en Stange sokning sa:
- Det er grett før meg, hvis Hamar tåle å vara i utkanten!

Vonde å vende, de som er vant til landet og ikke byen. Tenke seg sjøl til, om Oslo hadde prøvd seg på et frieri i gode og onde dager. Nei ærlig talt, vi klarer oss godt med det onde vi sjøl har fiksa, om vi ikke skal lesse på oss hele gryta!

En kan si hva en vil, enten en er herfra eller derfra. Før vi vet ordet av det skåler vi med en Løten akevitt for et tvangsekteskap med 500 millioner i medgift. Stupetårn og signalbygg legges ved og må vurderes av den enkelte som et gode eller onde. Siden frieren vil bestemme hvor skapet skal stå, glemte han i farten å nevne hvor jernbanen skulle gå.

Nå hørte jeg det att:
-Itte tale om, så opprådd er je itte!

-late som...

TIRSDAG 19.APRIL 2016

Jeg prøver virkelig, så godt jeg kan, å forstå hva politikere og diverse ledere ønsker å formidle.
De vil jo at vi skal, kanskje ikke forstå, men i sterkere grad bite på.
Det er ofte vanskelig begge deler.
Noen ganger pleier jeg å
late som. Eldgammelt og velbrukt triks. Brukt mer enn vi aner.
- Late som
funker fett, var det en 17 åring som sa her om dagen.
Jeg vil jo helst forstå, men noen ganger altså,
later jeg bare som.

Jeg kjenner meg like feig hver gang. Sjøl beundrer jeg en oppriktig tviler. Sliter langt mer med en forstørra viter og forstår godt en som bare later som.

Her om dagen lata jeg som igjen.
Saken var Venstre sitt sitat etter at de måtte fire på hvordan foreldrepermisjonen skulle fordeles:
- Venstre er skuffa over at dette ble avvist, men et stort mindretall stemte for.

Hmm, åssen var detta nå..........?

Det krever mot!

ONSDAG 20.APRIL 2016

Når tryggheten på å ha forstått blir for stor, kan det bli dumskap.

Det krever mot og si at man er usikker.
Det krever mot å si at jeg har forandret mening.
Det krever mot å si at man ikke skjønte.
Det krever mot å si at jeg tok feil

Ingen ting er konstant.
Ingen ting er evig.
Ingen ting er slik det engang var.
Ingenting er uforanderlig.

Alt dette krever at vi til enhver tid korrigerer våre vedtatte sannheter slik at dumskapen tar mindre plass.

Egentlig en fin fyr!

TORSDAG 21.APRIL 2016

Mor og far sa det ofte: - Han er egentlig en fin fyr.
Det egentliet skjønte jeg etterhvert, var det som gjorde hele forskjellen.
- Det er en grunn til alt
, sa de også. Både egentlig og grunn til, var bare elementer av helheten av hvem den fine mannen var.
Det var greit å lære.
Det har gitt meg noen påminnelser også senere i livet. Det vi ser, er bare en flik av virkeligheten.
Jeg husker han så godt. Han var stort sett full. Tror ingen unger i gata var redd han. Sjøl hadde jeg vel heller blitt en smule nervøs om jeg hadde sett han, rak og rett og klar i blikket. Nei, han var stort sett full. Det var rett og slett slik det var.
Gjentagelsen ble hele sannheten, sett gjennom barneøyne.
Jeg husker at mor spurte far
- Hvordan har han råd til alt detta brennvinet?
Far var klar og tydelig
- Han drikker stort sett bare av flasker uten etikett.
Jeg kunne ikke spørre hva han mente. Det var mor han snakket til. Ikke meg.

En dag hadde han nok helt innpå nærmere to, uten etikett.
Nabodama, som var mer enn fresk i språket, sto i vinduet og så den egentlig fine fyren komme flaksende og vid i venga. Han gikk ofte sånn med arma rett ut, når brennevinet hadde rota til koordinasjon og balanse.
- Dæ er nemmen itte bære fuggler som flyg, ser je. Det lå lett og latent i henne, slike metaforer.
Hun sier det jo bare til seg selv, siden han det var mynta på, var helt utpå jordet.
Så detter han. Flaksende balansearmer kunne ikke oppveie for to, uten etikett.
Nabodama hadde et hjerte av gull, tross i at hun hadde en kjeft som en drage.
Hun løper utpå for å hjelpe`n. Det går ikke. Han er som en pappsprellemann der tråa er klipt ved hvert ledd.
Når hjerte og drage er i konflikt hos slike kvinnfolk, vinner stort sett dragen.
Hun kikker på han i det han prøver å stable seg opp på alle fire og roper;
- Det er nemmen itte bære bebbier som krabbe hell. Makan!!!!!!!

Du er bra nok som du er... eller...

FREDAG 22.APRIL 2016

Ungdom blir vurdert helt tiden. Voksne og andre forståsegpåere prøver å reparere noe gammelt gruff ved å si at -du er bra nok.
Alle og enhver skal være rimelig lite -om seg og før seg, for ikke å gjennomskue egen plassering.
Bra nok er jo i utgangspunktet bra nok, men ikke som et reparasjonsutrykk i et forsøk på å rydde opp i bakenforliggende grums. Jeg tror de fleste ungdommer føler seg tidlig målt og plassert. De speiler seg selv i andres vurderinger. Utrykk som høy, lav eller middels score, begrenser prestasjoner. Utrykk som ressurssvak eller ressurssterk, begrenser personlig utvikling. Vi plasserer ungdommen, og vi tillater oss til og med å plassere de bakenforliggende generasjoner som ressurssvake eller ressurssterke. Ressurssvak og slikt, kan nærme seg en diagnose.
Alle og enhver skal være rimelig lite -om seg og før seg, for ikke å gjennomskue egen plassering.

Nei, disse ordene eller begrepene må avgå ved døden. De ekskluderer, mer enn inkluderer.

Hva med å bygge tillit, skape tro og relasjoner som tåler et trøkk?
Hva med å lete etter det individuelle?
Hva med å praktisere en likeverdighet direkte fra hjertet?

Det er gull å finne, hvis vi gidder å lete!

Å møte seg selv og andre i døra

LØRDAG 23.APRIL 2016

Hun er klar og tydelig idet hun avbryter sin datter.
- Alle mennesker er like mye verdt.
Uttalelsen understrekes ytterligere;
- Det har alltid vært, og vil alltid forbli, mitt livsmotto.

Moren ga en kort og tydelig tale til sin 15 år gamle datter. Tenåringen hadde nettopp nevnt en gutt hun ikke kunne fordra.
- Han er mørk i huden og frekk i kjeften.
Moren avbrøt datterens forsøk på en samtale og svarte tydelig og strengt.

- I denne familien inkluderer vi alle. Vi skiller ikke på hudfarge og nasjonalitet!
Datteren prøvde seg på en forsiktig innvending;
- Det er hverken hudfarge eller nasjonalitet som er grunnen til at jeg ikke liker han.
Hun nådde ikke fram med sitt budskap.

Moren fortsetter samtalen som datteren startet.
En klar og tydelig tale om inkludering og mangel på rettferdighet og empati.
Hun fortsetter videre. Like klart og tydelig;
- Jeg vil bidra til at verden blir et bedre sted å være. For alle. Det er min plikt som
mor å både fortelle og lære deg det.
Moren kunne ane et sammenbitt drag over datterens ansikt. Tenker at det koster å lære barn å bli inkluderende, tålmodige og kloke mennesker.

Hun tenker videre at verden krever mye av henne. Kjenner på en irritasjon i det hun avbrytes i både tanke og tale.
Det ringer på døra, og hun kommer i samme øyeblikk på at familien skal leie ut et av anneksene de har.
Fullt møblert med deres egne avgåtte møbler.

Hun slipper alle tanker, retter på håret og rekker et lett strøk med leppestiften. Gleder seg
til å vise herligheten fram. I det hun småspringer gjennom to stuer og nesten sklir på flisene i hallen, tenker hun at annekset blir et flott sted å bo for et ungt studentpar. Studenter som sikkert reiser hjem på sommeren og de fleste helger.
Hun åpner døra og blir møtt av en fargerik og smilende familie.
De lukter fremmed krydder og eksotisk kultur.

I NEED YOU!

SØNDAG 24.APRIL 2016

Jeg må bare si det.
Det er ikke noe å skjule lenger. Dessuten er jo åpenhet veien til en indre lykke og ro. Jeg gjør det nå: Jeg lengter ubeskrivelig etter EN jeg bare vet initialene på!
Det passer seg muligens ikke, men jeg trenger han og lengter etter han. Ønsker at han skal bli min for evig og alltid.

Hadde livet vært One Direction, sånn helt på ordentlig, ja da hadde det gått veien for å si det sånn. Nei, det er flere retninger, kryss, spor, omveier og snarveier enn hjernen min har kapasitet til. Det er aldeles sant. Jeg trenger deg, GPS!
Mine ville veier er snart historie. Det mest nærliggende ville være å kalle det et avstandsforhold, men nei; Tett og nært. Det er det jeg ønsker meg.
Jeg konsentrerer meg om de gule pilene i butikken, det må jeg jo. Ved et litt brått pilveiskille ser jeg det:
Tilbud påGPS! Jeg fortrakk ikke en mine, men kjente et lite sekund på kombinasjonen tilbud og lengsel.
Når jeg føler meg uvel på egne vurderinger, kan jeg fort bli litt arrogant. Ikke mye, det vil jeg ikke si, men bare bittelitt.
Han nærmer seg meg, både GPS`n og ekspeditøren. Jeg hadde planlagt løgnen på forhånd.

- Jeg skal ut på biltur rundt omkring i Europa. Har du en bra GPS?
Slengte på litt, sånn ekstra, - De kan være god å ha, sånn i tilfelle.
Det slo meg at han ekspeditøren kunne kjenne en av unga mine og hadde mer inside info.
Jeg kunne fort ha dratt på meg et rykte om å rømme landet eller opptre med en arrogant og lite troverdig mine.
- Dame eller mannestemme?
- Hæ, mm hva... mann selvfølgelig. Nå kjenner jeg meg litt utrygg igjen.
- Kan du å bruke den?
- Hæ, neiii, tja jeg vet ikke altså, men, det skulle,- vel jeg......
Han begynner å forklare. Dæven sprette, jeg orker ikke. Jeg vil ha`n med hjem.
Betaler og finner heldigvis pilveien ut.
Kjenner gleden boble. Han her skal jeg ta vare på! Kanskje vi kan gå en fjelltur sammen?
Montert i panna med Pilgrimsleden som hovedvei.

- Ta til høyre ved neste pilgrimskilt og sett deg ned og spis sjokoladen din.

Snakker vi drømmemann, eller.....?

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: