Blogger fra uke 15 - 2016

Interiør og slikt - 5

MANDAG 11.APRIL 2016

Et av de gamle speilene jeg har rundt omkring i huset.
Veldig gammelt er det vel strengt tatt ikke, men ca 10 år.
Jeg har gjort et forsøk på litt grønnspirende vårfølelse.
Lyktene er kjøpt på Løten Lys. Vasen, nei det husker jeg ikke.
Altså ikke så gamle saker her, men jeg blander og mixer.
Prøver å begrense hvor mye som skal stå framme til enhver tid, slik at tingene ikke drukner i hverandre.

Vårlykke og vårredsel

ONSDAG 13.APRIL 2016

I boka mi, Herfra og ut og tilbake igjen, filosoferer den 92 år gamle hovedpersonen om våren:

- Våren er tiden på året da alt våkner. Alt ser dagens lys på nytt. Jeg tenker igjen at sirkelen er hel. Den stykkes opp, men finner sin ende når alt våkner til liv igjen.
Det er bare denne tiden som gjør sirkelen hel. Våren må være den mest fullkomne tiden i årssyklusen. Våren er for meg som døgnets morgen. Tydelig, ubrukt og frisk. Klare farger som minner om ungt liv.

Jeg skjønner jo så godt hva hun mener. Det bør jeg vel også, sånn strengt tatt.
For min egen del, har våren også til tider vært krevende og for åpenbar og tydelig. Det er ikke alltid at sinnet treffer våren slik både våren og omverdenen forventer.
Dama på 92 forsto jo også det:

- Våren krever deg og avslører deg. Kan også skremme deg. Du er nærmest forpliktet til å bruke den godt og ærefullt.

Mange av oss har vel kjent både vårlykken og vårredselen.


Vil du vite mer om boka mi, kan du trykke her.

Mørkt som i en romedalsnikkers

TORSDAG 14.APRIL 2016

Bestemora mi, hun fra Romedal, hadde finstue. Den lukta kamfer og møllkuler. Som barn var lukta bare finstue, etter hvert har jeg identifisert den som kamferogmøllkulelukt.
Stua hadde blanke skjenker og dype stoler.
Den hadde hekla duker på ovale bord.
Den hadde spisestue for ti.
Det var noen fine greier i Romedal på 60-tallet.
Det var like mørkt og kaldt i den stua som inni låven ei sen høstnatt. Mørkt som i en Romedalsnikkers, sa de som bodde i nabobygda. Ikke om stua hennes Bestemor, men som en beskrivelse av andre bekmørke saker og ting.

Den ble aldri brukt. Nesten aldri. Julekvelden var kanskje den eneste kvelden i året.
Med mindre året hadde bydd på dødsfall eller nytt liv, så sto stua der kald og ubrukt.

Det er liksom litt vanskelig for et lite barnesinn å slå seg løs i slike stuer. Nå var det vel strengt tatt ikke lov i andre stuer heller, men her sank alvoret inn rett over dørstokken.
Det er jo litt rart. Her var det så mye glans og glitter det var mulig å oppdrive i Romedalsbygda på den tia. Jeg tror bestemor synes det var stas med stua.

Hun synes det var stas med kongen òg.
Han som hang på utedassen.

Det er mye det er vanskelig å begripe seg på for en liten unge...

Eier ikke skam!

FREDAG 15.APRIL 2016

Løpetid over, men antagelig ikke ut. Eller,- hannkatter har kanskje ikke det i det hele tatt?
Jeg har så lite greie på slike kattedyr.
Ekstremt lite. Jeg vet et par ting. De er glad i mat, helst ikke på boks, og de røter noe helt for jævlig. Det er det jeg kan. Det holder for pus. Jeg tror til og med at han synes det er aldeles utmerket at jeg har så lite peilig.

Her om dagen lå en halvdød skjærunge på terrassen og snappa etter pusten. Jeg har ikke greie på fugler heller, men jeg synes så synd på den skjæreungen.

Katta derimot, så saken helt annerledes. Hadde det vært naturlig for ei katte å stå på bakbena og gitt et hånd og poteklask, et slikt - give me five, så hadde han gjort det.
Jeg kjefta. Han fikk så bortinatta mye kjeft. Det har virka på unga, men det stripete dyret ga meg et blikk som ikke var til å ta feil av. Et slikt blikk mange av oss har sett. Fra et handyr som er en smule høy på seg selv. Med fornøyd mine, hodet litt på skakke, forsiktig og sakte blunking. Avsluttet med et gjesp i det han samtidig snur på hæl`n å går. Et slags testosteron fenomen uten snev av sjarm. Det er så vederstyggelig arrogant. Tyst og arrogant som et DNB styre på vei til Panama. Pus trodde han la inn en aksje for kløktighet og sjarm. Jeg sa det til han, - Du må ikke la deg rive med, bare på lyst og impuls. Kikket samtidig ned på skjæreungen, i det den trakk sitt siste sukk. Pus kikket på meg med et blikk som jeg tolket som lettere ydmykt. Ikke mye, det ligger ikke for slike typer som han. Som sagt, jeg har ikke greie på katter, men jeg tolket blikket som en bønn om intern tilgivelse. Jeg kikka samtidig på`n og sa han var en fining.Det er vel da jeg samtidig glimter at han setter pris på ei enkel matmor.Begravde skjæreungen i hagen, med pus ved siden med bøyd hode.

På tross av tull og fanteri, har pus og jeg en allianse.
-Intet hørt, intet sett og intet sagt.

Å drive med...

SØNDAG 17.APRIL 2016

- Å drive med hester er helt fantastisk.
Utsagnet kom fra hun på nitten. Jeg var helt enig. Det vil si, jeg vet jo strengt tatt ikke, siden jeg ikke gjør akkurat det
- driver med hest. Rart uttrykk egentlig, siden det er hardt arbeid og krever både kunnskap og vennskap på høyt plan.
Drive med blir liksom litt puslete, sett i den sammenhengen.
Jeg er medhjelper, gulrotgiver og strigler. Der har du meg. Har ikke akkurat klatrer oppover på karrierestigen, siden denne medhjelpertittelen har vart i ti år. Det har jo også den forklaringen at medhjelperen handterer motoriserte hestekrefter, noe rytteren bare har gjort et par års tid.
Nå henger jeg med av bare lyst.
Etter strigling og godtespising, stiger den proffe opp på
sin høye hest.
Jeg går ved siden av, som det flokkdyret jeg er.Det har gitt meg noen fine stunder i de innerste skauer i Vangsåsa. Sammen med ei som kan hest og samtidig gir meg et innblikk i sin lidenskap. En nittenåring kan også bli en smule poetisk, når hestelidenskapen skal formidles. Etter hestetrav i skogen på renspikka holke, kom det ganske naturlig:
- Det vakreste og beste som finnes, er lyden og lukta av hest ......

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: