Blogger fra uke 14 - 2016

Pæsjen for Fæsjen

SØNDAG 10.APRIL 2016

Fiiin dame. REKONSTRUKSJON.
Fiiin dame. REKONSTRUKSJON.

Yndlingsleken til noen av småjentene i Briskebyen på 60-tallet, meg inkludert, var å leke Fine damer.
Vi hadde jo sett ei slik i ny og ne, og absolutt hørt dem omtalt.
Jeg oppdaget jo etterhvert at de
fineste damene ikke nødvendigvis hadde vidbremmet hatt, men derimot
ærmførkle og skaut på hue.
Det var aldri noen som lekte æ
rmførkledamer.
- Je vil itte vara ælminnelig, je vil vara fin dame
.
Her var vi enige.
Men som i alle eksklusive klubber, ble nye medlemmer vurdert litt utfra hva de kunne tilføre klubben av goder og andre ytelser.

Slik gikk det til at ei på bare fem fikk bli med.
- Jeg vil ikke være fin dame, jeg vil være jåledame.
Mens vi andre synes at ærmførkledamer
ble vel alminnelige, synes hun det samme om fine damer. De fleste av oss mente nok at hun var vel ung og uerfaren, men vi visste vårt eget beste; Gjennom det yngste medlemmet fikk vi større tilgang til både vidbremma hatter og høyhæla sko!
Egne vesker av plastikk, ble byttet ut med avlagt ekte vare. Tredd innpå en arm for å gjøre antrekket fullkomment.
Jeg tror vi jentene i Briskebyen hadde Pæsjen for Fæsjen, alle som en.
Det var forarbeidet og utkledningen som var hele leken.
Vi gjorde ikke noe nyttig etter at kjole og veske var montert.
Det kunne vi jo ikke, vi lekte jo
-Fine damer.

Med pelargonia i vinduskarmen
og Kong Haakon på dass

LØRDAG 9.APRIL 2016

Bestemor hadde begge deler. Underlige saker, kanskje ikke med Pelargoniaen, men Kongen på dass da....
Jeg holdt på å si det mange ganger.

- Det er da en vederstyggelighet å ha kongen på utedoen.
Dass
var det gutta som sa. Vederstyggelighet, hadde hu lært meg sjøl. Nå var det kong Haakon som hang på utedassen i Romedal, uten at det gjorde saken bedre. Der hang han, rett ved siden av lubne valper og stripete kattunger.
Det skal jo ikke være forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, men så langt mitt minne rekker, fantes det ikke et eneste bilde av en hattemaker, slett ingen Jørgen, men derimot en konge....
Så da er det vel forskjell da....
Jeg neide og sa
unnskyld til Haakon etter hvert besøk.
- Unnskyld herr konge, fra a bæssmor og meg.
Da jeg var rundt åtte, ble det vannklosett med trekknedsnor. Da tenkte et lite barnesinn at Haakon gikk bedre tider i møte. Etter så mange år i trekkfulle lokaler, var det ikke mer enn rett og rimelig at à bestemor ville løfte`n med til mer gylne tider. Men det er sørgeligere enn som så. Kongen av utedassen, forble på den samma plassen.
Det voks godt og tett i gjødsla jord rundt det vesle røde huset med hjerte på døra.
Med kongen i giv akt rett innafor.

Herlighet, Jernbane er ikke bare bare...

TORSDAG 7.APRIL 2016

Herlighets-verdier ble planta som et slags begrep i ordførerens velkomsttale på et møte om Byutvikling og Jernbane her om dagen. Rettere sagt, et møte om hvilke konsekvenser de forskjellige jernbanealternativene har for byen Hamar.
Føles en smule kleint å si det, men jeg har litt trøbbel med å skjønne -
herlighets-verdi-begrepet i sammenhengen.

Uansett, nå er det kulverter, korridorer 1, 2 og 3 med alternativer vest, midt og øst.
Øst ved Vikingskipet, midt ved CC stadion og vest ......just the same Place.

Undergang og nedgang var også viktig, forhåpentlig både i motgang og medgang.

Møtet om Hamars Byutvikling og Jernbane var helt klart et rent orienteringsmøte.
En tre timers lang innføring med foredrag og 3D-film.
Som en gammeldags lang skoletime hvor du bare skal lytte, men ikke spørre.

Likevel, 3D-filmen ga en større forståelse for de aktuelle alternativene. Et innblikk i hva du kunne se fra forskjellige utkikksposter i byen.

Taket på toget, hele toget, kulverter, kulverter med mjøsglimt eller det aller vakreste; Mjøsa sjøl!

Et sentralt spørsmål var -Skal Hamar være byen ved Mjøsa eller en by med en times tur til Oslo?
Herlighet, jeg fikk litt panikk. Jeg kunne jo ikke spørre heller, men det er da vel slik at det går begge veier?
Hamarsinger vil ofte hemmat, så jeg stemmer i alle fall for tur/retur.

Jeg stjal et lite «bilde» angående -begge veier, fra møtelederen.

-Det var en mann som hadde fått stinkdyr i kjelleren (alle bruker jo ikke tog, denna stinkende krabaten hadde brukt bena fra skogen og søkt varme og ly i kjelleren). Mannen strødde brødsmuler ut gjennom kjellervinduet og langt inn i skogen igjen for å bli kvitt dyret......
Dagen etter hadde han to stinkdyr i kjelleren.

En for ensporet tankegang har sine konsekvenser!

Partners in Crime
- armen i bind, men ikke hue under armen

ONSDAG 6.APRIL 2016

En storsjarmør var på besøk. En som begynte å nærme seg seks år.
Den skadede armen hadde fått en heldekkende gips.
Jeg synes fort litt synd på slike små fine fyrer. Det tror jeg han tefta ganske fort.
Smartingen brukte skaden for alt den var verdt.
Jeg applauderte klokskapen, riktignok bare inni meg, tenkte samtidig at gutten er både om seg og før seg.
Da får det heller gå at en føler seg en smule utnyttet.
Han fikk middag og så vel fornøyd ut. En bitte liten stund. Siden han hadde hodet på rett plass, tenkte han nok at her får en smi mens armen er varm. Armen var jo særdeles vond å vende, så sovestilling var en utfordring. Med en sørgmodig og trøtt mine får han lyst på godteri. Det var godt over sengetid, men angående mammas regler,- det hun ikke vet...
Vi lista oss så stilt på tå for vi sku' ut å røve.
Med hansker på henda og sokker på bena, håpet vi på raskt utbytte fra et rotete tenåringsrom. 19.-åringen var i dusjen, så tiden var null problem. Hanskene og sokkene var for å unngå spor og avtrykk.
Lykken var til å ta og føle på da vi fant den store melkesjokoladen i alt rotet mellom sminke og klær.

Vi to - Partners in Crime!

En skulle hatt tenåringen først

TIRSDAG 5.APRIL 2016

Jammen meg, det mener jeg;
- En skulle hatt tenåringen først.

Det er tenåringen som gjør at du føler at du er på Baby repeat.
18 år`s læretid holdt ikke. Du har rett og slett ikke helt hengt med i svinga. Plutselig er parkdress byttet med russedress. Lua har fortsatt både dusk og snorer, med knytingen foregår i det nye fellesskapet. Du må mane fram og gjenta nyfødtpraten - Jeg gleder meg SÅ til å bli kjent med deg, lille søte venn.
Lille søte venn, kan du forresten glemme. Sats heller mer på - Jeg gleder meg SÅ sinnsykt til å bli kjent med deg..... du er så smooth ass. Men for all del, si det bare inni deg!
I 18 år har du pleid, jatta, kjefta, kosa, beundra og skvøtti en smule av det bittelille vesenet som ble mindre bittelite for hver dag. Du har kjent på lykken over å være den utvalgte mora. Lykken over at -
ungen er min. Storken har jeg aldri trodd på, men egen strutstankegang ligger ganske naturlig i meg. Med hue i sanda tenkte jeg at hu var mi for evig og alltid og litt til.
Er det mulig å lystløyne i så mange år -
uten å få noe snerk på hypofysen?

Ja, ja,- det får jeg ta senere. Jeg har i alle fall skjønt det nå.
18 år på lading, med full forpleining. - All inclusive stod i liten skrift. Det var det som var bestillinga.
Ungen er fullada og klar for egen maskin. Den 18 år lange timen for fellesskap og felles beundring er rett og slett litt på hell.
Du sitter der og kjenner på at du er utgått som mamma, stempla med
- gjenbruk umulig. Strekkoden for pant er uleselig og bleik i luggen. Ferdig, finito.
Likevel, jeg er en stolt struts! Riktignok putta jeg hue i sanda, men strutsungen flyr og det er slett ingen selvfølge.
Vinga virka på frøkna!
Under over alle under!
Stolt er jeg, men
erfaren kan en vel ikke kalle det.

Tresmak og sjokolade

MANDAG 4.APRIL 2016

Mor hadde kjøpt seg ny jumper. Far hadde skaffet seg -den strykefrie skjorten som puster selv.
Vi skulle på kino og jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte huske å tisse før vi dro.
-Det finnes ingen do der. Jumpermoranevnte det noen ganger. Hun ville at begivenheten skulle bli vellykka.
Slikt kan fort gå til hue på en liten unge. Fokuset på at -Jeg må så fælt, brant seg litt fast.

Søndag var den store kinodagen, men det ble aldri noen vane for mitt vedkommende.
Det skjedde for sjelden til det.

Biografen var nesten litt gammeldags. Festiviteten var mye finere. Jeg var overbevist om at de beste filmene gikk på Festiviteten.
En slags barnetanke om at Biografen ble litt vel simpel for - The Big and Beauty Stars

Vi tok annenhver reklame, alt som god underholdning.
Vi så på støvet i lyslinsa og hørte støyen fra filmrullen i luka bak i kinosalen. En rød halvmåne hang på magen til en blid Freiagutt. Stappfull av femtiøres sjokolader.

Du fikk tresmak i baken, men kjente mest på smaken av sjokolade.

Likevel, etter 1 time og 40 min var du glad jumpermora tok deg med ut igjen.
- Du måtte så innmari......

Støv på hjernen på Bio`n var stor lykke og sjelden kost.

Nyeste blogger:

Tidligere blogger: